Mitt liv som hund er en svensk film som kom ut i 1985.
Filmen ble regissert av Lasse Hallström og er basert på boken ”Mitt liv som hund”, skrevet av Reidar Jönsson. Filmen ble godt mottatt da den først kom ut. Den har fått god omtale og er svært kritikerrost, og av publikum blir den omtalt som en av de bedre filmene i svensk filmhistorie.
Temaet for filmen er flere ting. Både vennskap, kjærlighet, død og det å kunne stole på hverandre er sentrale temaer for hele filmer.
Filmen handler om en ung gutt som heter Ingemar. Han bor i Stockholm i en leilighet sammen med broren, moren og hunden sin. Moren er svært syk og klarer ikke lenger å ta vare på barna sine. Hun trenger mye ro for å bli frisk igjen og derfor sendes sønnene av gårde. Ingemar sendes til slektninger i Småland. Her starter eventyret hans og han møter personer som endrer livet hans for alltid.
I innledningen møter vi Ingemar, broren hans Erik, moren deres og hunden til familien. Allerede nå skjønner vi at brødrene krangler og bråker mye, og at dette krever mye krefter fra moren, krefter som hun ikke har fordi hun er syk. Det er tydelig at hun ikke lenger er i stand til å ta vare på barna. Filmen er kronologisk, med unntak av aller første scene, der vi får et tilbakeblikk på hvordan forholdet mellom moren og guttene en gang var. Filmen består også av en del frampek. Dette finner vi eksempel på allerede fra første scene.
Ingemar virker veldig positiv, nygjerring og drømmende. Mye forandrer seg ved han gjennom filmen ettersom han møter ny personligheter underveis, men disse tre tingene beskriver hans personlighet helt fra begynnelse til slutt. Ingemar er også svært kjærlig og omsorgsfull. Han vil gjerne ta vare på moren og få henne glad, og det han ønsker mest av alt er at forholdet deres skal bli som før igjen, før moren ble syk. Da moren dør tar Ingemar dette svært hardt, men takket være de nye vennene han har fått i Småland klarer han å komme seg gjennom det. En annen viktig person i denne filmen er en av jentene i Småland med navn Saga. Akkurat som Ingemar utvikler hun seg også mye under filmen. Første gang vi får møte henne får vi inntrykk av at hun er veldig tøff og liker bare å være med guttene. Hun går med like klær som guttene og har kort hår, ved første øyekast kan man tro hun er en gutt. Underveis i filmen, etter at hun har blitt kjent med Ingemar, blir hun mer og mer jentete. De ender tilslutt opp som kjærester.
Filmens handling foregår på 50-tallet i Sverige og er delvis lagt til Småland og delvis til Stockholm. Miljøet i filmen varierer mye. I Stockholm er alt ganske dystert og trist, dette gjør handlingen om morens sykdom enda mer deprimerende. Dette er en veldig kontrast til miljøet i Småland. Når Ingemar ankommer er det sol og flott vær, og dette letter stemningen. Fordi stemningen er så munter i Småland, og det meste av handlingen foregår her så blir filmen ganske munter til tross for de ellers så dystre hendelsene.
Jeg tror budskapet i denne filmen er at man skal sette på pris på ting man har, før man mister det. Det er viktig å vise at du bryr deg mens du fremdeles kan.
Jeg synes denne filmen var en god film, men ikke helt min smak. Fordi det har vært en så stor film i svensk filmhistorie er det film som er verdt å se, men jeg kommer mest sannsynelig ikke til å se den igjen.
Filmen ble regissert av Lasse Hallström og er basert på boken ”Mitt liv som hund”, skrevet av Reidar Jönsson. Filmen ble godt mottatt da den først kom ut. Den har fått god omtale og er svært kritikerrost, og av publikum blir den omtalt som en av de bedre filmene i svensk filmhistorie.
Temaet for filmen er flere ting. Både vennskap, kjærlighet, død og det å kunne stole på hverandre er sentrale temaer for hele filmer.
Filmen handler om en ung gutt som heter Ingemar. Han bor i Stockholm i en leilighet sammen med broren, moren og hunden sin. Moren er svært syk og klarer ikke lenger å ta vare på barna sine. Hun trenger mye ro for å bli frisk igjen og derfor sendes sønnene av gårde. Ingemar sendes til slektninger i Småland. Her starter eventyret hans og han møter personer som endrer livet hans for alltid.
I innledningen møter vi Ingemar, broren hans Erik, moren deres og hunden til familien. Allerede nå skjønner vi at brødrene krangler og bråker mye, og at dette krever mye krefter fra moren, krefter som hun ikke har fordi hun er syk. Det er tydelig at hun ikke lenger er i stand til å ta vare på barna. Filmen er kronologisk, med unntak av aller første scene, der vi får et tilbakeblikk på hvordan forholdet mellom moren og guttene en gang var. Filmen består også av en del frampek. Dette finner vi eksempel på allerede fra første scene.
Ingemar virker veldig positiv, nygjerring og drømmende. Mye forandrer seg ved han gjennom filmen ettersom han møter ny personligheter underveis, men disse tre tingene beskriver hans personlighet helt fra begynnelse til slutt. Ingemar er også svært kjærlig og omsorgsfull. Han vil gjerne ta vare på moren og få henne glad, og det han ønsker mest av alt er at forholdet deres skal bli som før igjen, før moren ble syk. Da moren dør tar Ingemar dette svært hardt, men takket være de nye vennene han har fått i Småland klarer han å komme seg gjennom det. En annen viktig person i denne filmen er en av jentene i Småland med navn Saga. Akkurat som Ingemar utvikler hun seg også mye under filmen. Første gang vi får møte henne får vi inntrykk av at hun er veldig tøff og liker bare å være med guttene. Hun går med like klær som guttene og har kort hår, ved første øyekast kan man tro hun er en gutt. Underveis i filmen, etter at hun har blitt kjent med Ingemar, blir hun mer og mer jentete. De ender tilslutt opp som kjærester.Filmens handling foregår på 50-tallet i Sverige og er delvis lagt til Småland og delvis til Stockholm. Miljøet i filmen varierer mye. I Stockholm er alt ganske dystert og trist, dette gjør handlingen om morens sykdom enda mer deprimerende. Dette er en veldig kontrast til miljøet i Småland. Når Ingemar ankommer er det sol og flott vær, og dette letter stemningen. Fordi stemningen er så munter i Småland, og det meste av handlingen foregår her så blir filmen ganske munter til tross for de ellers så dystre hendelsene.
Jeg tror budskapet i denne filmen er at man skal sette på pris på ting man har, før man mister det. Det er viktig å vise at du bryr deg mens du fremdeles kan.
Jeg synes denne filmen var en god film, men ikke helt min smak. Fordi det har vært en så stor film i svensk filmhistorie er det film som er verdt å se, men jeg kommer mest sannsynelig ikke til å se den igjen.
Bildene er hentet fra:
http://www.bergen-filmklubb.no/images/Mitt-liv-som-hund-2.jpg
http://www.bergen-filmklubb.no/images/Mitt-liv-som-hund-2.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar