søndag 2. november 2008

OD-dagen 2008

OD står for Operasjons Dagsverk. En gang i året så deltar Sandvika videregående på denne dagen, i år var det 24. Oktober. Alle elevene ved skolen skal jobbe for å tjene penger som skal leveres inn når de har fått inn minst 300 kr. Pengene som samles inn går til et veldedig formål. I år skulle pengene gå til utdanning av jenter i Bangladesh. De går til et prosjekt som kalles for Shonglop. Det betyr dialog og programmet er en ettårig utdanning av ugifte jenter i alderen 11-19 år i Bangladesh.

For oss ungdom som bor her i Norge er det lett å ta utdanning og skole forgitt. Mange sier de hater skolen og skulle gjort hva som helst for å slippe den. For jentene i Bangladesh er det omvendt. De færreste jentene i Bangladesh går på skole, de er heller hjemme og hjelper til i huset og har tonnevis med plikter. Du må ikke tro at de velger bort utdanning for å være hjemme, nei de har rett og slett ikke noe annet valg enn å være hjemme og hjelpe til i huset.

Utdanningen er ingen selvfølge i Bangladesh, mye på grunn av mye fattigdom og det at jenter heller ikke får gå på skole er på grunn av gamle tradisjoner. Derfor synes jeg at pengene som samles inn under Operasjons Dagsverk skal gå til utdanning er en veldig god ting.

Kunnskap er makt og med kunnskap kan man forandre ting, og dermed kanskje forandre de dårlige levevilkårene hos mange i Bangladesh. Forhåpentligvis også forminske fattigdommen i landet. Utdanningen kan kanskje også føre til mer likestilling mellom gutter og jenter i Bangladesh.

Personlig så er jeg glad for at jeg får lov til å delta på Operasjons Dagsverk og dermed vite at jeg er med på å gjøre en forskjell i verden. Vite at det lille arbeidet jeg gjør i løpet av en dag kan føre til at et annet sted i verden så er det andre som får gå på skole på grunn av den innsatsen jeg gjorde. Det er en god følelse og jeg er gald for at jeg deltok.

Bildet er hentet fra:
http://www.od.no/

Jungelboka











Fredag 17. oktober fikk vi en skoledag uten for skolens fire vegger. Alle møtte opp kl 10.30 utenfor Nasjonalteateret stasjon med viten om at vi skulle på teater og før det skulle vi på noe de kalte for workshop.

Da vi ankom det Norske teateret ble vi veiledet inn i salen der vi skulle se forestilling senere på kvelden. Da vi hadde slått oss til ro så kom Adil ut på scenen. Adil har hovedrollen som Mowgli i skuespillet og han startet å fortelle om sin oppvekst, hvem han er og hvorfor han ønsket rollen som Mowgli. Det var både interessant og spennende å høre om hvorfor akkurat denne rollen var så viktig for han.

Etter å ha fortalt om seg selv og vi fikk muligheten til å spørre han spørsmål. Deretter viste Adil oss kulissene på scenen og vi fikk se oss rundt. Dette gjorde at når vi så teateret senere på kvelden så kjente jeg igjen stedene og ble derfor mye mer med i skuespillet.
Videre på workshop’en så ble klassene delt inn i tre grupper. Apene, menneskene og ulvene. Min klasse – 1stf fikk tittelen ulver. Vi ble ledet inn i et rom der vi fikk en koreograf som skulle lære oss en bit av dansen fra selve teaterstykket. Jeg var ganske skeptisk til å begynne med, men det viste seg å være veldig gøy! Jeg fikk det riktig nok ikke til men det var morsomt å prøve seg på dansen. Alle klassene framførte dansen på scenen med musikken fra stykket. Veldig morsomt, og veldig klønete!
Etter workshopen fikk vi tre timer til å gjøre det vi ville før selve forestillingen startet.
Da pausen vår var over og vi fant plassene våre i salen hadde jeg store forventinger. Stykket startet og det var kjempe spennende. Kulissene og spesialeffektene var helt annerledes enn det jeg hadde forventet. Kulissene var fra moderne tid og det var en asfaltjungel. Det at de brukte moderne dans som hip hop og breaking gjorde ting mer interessant. Det at de også hadde brukt musikk som vi hadde hørt før og derfor kunne kjenne igjen syntes jeg var veldig bra og en god måte å fange ungdommenes interesse. Den urbane versjonen av jungelboka i en moderne settingen gjorde at hele stykket appellerte til ungdom.

Forestillingen alt i alt var fantastisk. Jeg elsket slutten da Adil sang sangen ”Man inn the mirror” og kom ut i publikummet. Det at scenen ble gjort om til et speil gjorde alt ekstra spesielt.
Hele opplegget – alt i fra workshopen til forestillingen var en spennende og morsom opplevelse og alt var mye bedre enn forventet. Dette er noe jeg gjerne kunne gjort igjen.